Takket være finansiering fra Kavlistiftelsen og samarbeid med Nasjonalforeningen, avdeling Hordaland, fikk Mylifeproducts anledning til å utplassere nettbrett med programvaren Memas hos familier i Bergen. Hensikten med prosjektet var å undersøke om teknologi kan gjøre hverdagen bedre for personer med demens.
En av deltakerne var Irene Fossmark og hennes mor. Nedenfor kan du lese denne familiens erfaringer.
Moren min begynte å bli glemsk i 2008. Det var spesielt korttidshukommelsen som ble svekket. Hun var i form til å bo hjemme, og fikk hjelp av hjemmetjenesten. Vi merket at hun ble urolig og stressa over ikke å huske hva som skulle skje. Og det ble mange gjentakelser fra oss pårørende. Vi prøvde ulike tiltak for å hjelpe henne med å huske avtaler og gjøremål. Først prøvde vi å bruke en avtalebok, der vi skrev inn avtaler, bursdager, høytider og andre viktige påminnelser. Men hun åpnet ikke boka for å se på avtalene, så det hjalp ikke. Vi prøvde også henge lapper på kjøleskapdøren hennes, det fungerte noe bedre.
Men så fikk vi muligheten til å prøve Memas da vi meldte oss på prosjektet til Mylifeproducts. Det var lett å sette opp konto og selve nettbrettet. Vi satte nettbrettet på kjøkkenbenken hennes, så den var lett tilgjengelig for henne. Vi måtte prøve oss litt frem med de ulike funksjonene. Vi prøvde å sette opp aviser og bilder også, dette kunne hun ha glede av hvis vi satt der sammen med henne, men hun brukte ikke funksjonene hvis vi ikke var der. Så vi tok de bort og bestemte oss for bare å benytte oss av kalenderen.
Vi la inn ulike avtaler som dagsenter, bursdager, helligdager og så videre. Det gikk ikke lang tid før hun lærte seg å sjekke kalenderen. Når det plinga fra brettet gikk hun bort for å sjekke avtalen. Da fikk hun bedre oversikt over hva som skulle skje og vi opplevde at hun ble roligere og mindre stresset. Kalenderen hjalp henne med å huske hvilken dag det var og hva som skulle skje. Det ble også lettere for oss pårørende. Vi kunne redigere kalenderen fra hvor som helst og måtte ikke dra til henne for å skrive opp avtaler i bok eller på lapper. Men det er en liten jobb det også, så det krever at noen tar ansvaret og setter opp avtalene og følger opp kalenderen.
Når jeg har fortalt om produktet til andre, så virker det som de ikke helt tror meg. De tror at et slikt teknologisk produkt blir for avansert for den eldre de kjenner. Men de som ikke har sett programvaren før ser ikke hvor lett det er for den eldre. Det er vi pårørende som gjør jobben med å legge inn avtalene og som også konfigurer hvilke funksjoner som skal være synlige på skjermen. Den som bruker Memas trenger bare å gå bort til brettet og se hva som skal skje.
Jeg tror at hun kunne brukt flere funksjoner om hun hadde begynt å bruke brettet før. Som sagt så hadde moren min stor glede av Memas og jeg håper at den vil være til like stor nytte for andre som den har vært for oss.
