Tone W. Trøen etterlyste nytenkning innen eldreomsorgen i et innlegg i Romerikes Blad i desember 2014. Velferdsteknologi ble nevnt som en av løsningene på de utfordringene om eldreomsorgen vil møte. Dette er spennende tanker som absolutt bør forfølges.I Teknologirådets anbefalinger knyttet til omsorgsteknologi fra 2009, ble beskrivelsen av teknologiene gjort med utgangspunkt i overvåkning og varsling eller forenklet arbeidsflyt, dvs. det offentliges behov for effektivisering. Dette perspektivet er også i stor grad videreført i offentlige utredninger og stortingsproposisjoner om innføring av velferdsteknologi.
Hva sier brukerne?
I oktober 2013 deltok jeg i en fokusgruppe hvor mennesker i alderen 72 til 91 ble intervjuet om hvilke tekniske hjelpemidler de kunne tenke seg å ta i bruk. Gruppen var positiv til nye teknologiske løsninger så lenge de selv kan bestemme hvilke løsninger, om og når de skal tas i bruk, og om de skal være av eller på. Dette gjaldt både overvåkning av helsetilstand (Kroppssensorer), Smarthusteknologi, Sporingsteknologi og Automatiserte maskiner. Gruppen ønsket ikke å gjøres avhengig av teknologien, men var opptatt av at alle funksjoner også kunne brukes og fungere like godt manuelt.
Gruppen etterlyste universell utforming, og nevnte spesielt at Touch-skjermer for styring av lys og varme ikke er en god ting, det er ikke intuitivt for alle, og er vanskelig å bruke for mennesker med nedsatt syn. Dette siste punktet støttes også av forskning utført ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser ved Stavanger universitetssjukehus, hvor resultatene viser at styring av lys fra en IPad oppleves ulogisk for mange, og at mennesker med kognitive lidelser har problemer med å lære nye ting.
Fokusgruppen etterlyste ny teknologi med høy grad av brukervennlighet. Store “knapper” og logisk struktur for av og på-funksjoner. Sitat: “Jeg vil ha en vaskemaskin med bare tre knapper: To med forhåndsdefinerte programmer, og en av/på-knapp”.
Dersom man skal forsøke seg på en konklusjon så vil altså den være at det er viktigere å lage “vanlige ting” brukervennlige, slik at man kan fortsette med de aktiviteter man allerede gjør. For eksempel bør en kalender fremdeles være en kalender selv om den er elektronisk. Den må være enkel, intuitiv og brukervennlig.
Ta brukerne med på råd
Teknologi kan aldri erstatte menneskelig kontakt, og vi må passe på at det vi utvikler ikke bidrar til utestengning og manglende mestringsfølelse for dem vi ønsker å hjelpe. Dersom alle er med kan teknologien bidra til inkludering, mestring og en bedre hverdag dersom vi utvikler de riktige tingene.
Selv om evnen til læring er redusert og sviktende korttidshukommelse har begynt å gjøre seg gjeldende, kan man gjøre seg nytte av all den fantastiske informasjonsmengden som er tilgjengelig i verdensveven. Det finnes teknologi som gjør dette mulig, også for de som ikke ønsker “å ta i” en datamaskin. La oss ikke glemme mennesker med spesielle behov når vi utvikler nye teknologiske løsninger. Alle bør få ta del i de muligheter som teknologien gir!
Jorun Pedersen
Oslo
